Samling
Anthon Frederiksen Uka- 2004-12-16-17-18-19/02 |
ulloq, 15. oktober 2004 |
Forslag til Landstingsbeslutning om, at Landstinget pålægger Landsstyret at ændre Landstingsforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension med henblik på, at det offentlige fremover udbetaler en ikke differentieret alder
Anthon Frederiksen Uka- 2004-12-16-17-18-19/02 |
ulloq, 15. oktober 2004 |
Forslag til Landstingsbeslutning om, at Landstinget pålægger Landsstyret at ændre Landstingsforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension med henblik på, at det offentlige fremover udbetaler en ikke differentieret alderspension og førtidspension, således at det ikke længere er afgørende, om en del af alders- og førtidspensionisterne oppebærer en biindtægt, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Anthon Frederiksen, Kattusseqatigiit (12/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at fremsætte forslag om, at retten til alders- og førtidspension gøres indkomst-uafhængig, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Enos Lyberth (16/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at pålægge Landsstyret at arbejde for, at der inden for Rigsfællesskabet skabes ensartede vilkår for modtagere af offentlig pension, herunder førtidspension, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Anthon Frederiksen, Kattusseqatigiit (17/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at arbejde for at ændre Landstingsforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension, således at alle der opfylder optjeningsbetingelserne, uanset ægtefælles eller samlevers indtægter, får mulighed for at modtage fuld offentlig pension, anden behandling af forslag fremsat af Atassuts Landstingsgruppe (18/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at arbejde for at ændre Landstingforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension, således at der fastsættes et minimumsbeløb for hvor meget modtagerne af offentlig pension skal have til rådighed efter dækning af faste udgifter, anden behandling af forslag fremsat af Atassuts Landstingsgruppe (19/02)
Med udgangspunkt i ovennævnte forslag samt forespørgsel om forbedring af offentlig pension fremsat af landstingsmedlem Ruth Heilmann, der naturligt nok alle har til formål at forbedre pension og førtidspension, vil jeg på Kattusseqatigiits vegne henvise til vore bemærkninger fra første behandling, og tilkendegiver min støtte på Kattusseqatigiits vegne.
Vi har altid fra Kattusseqatigiit ment, at ældre og førtidspensionister må tilgodeses med ordninger, ikke mindst ældre, der har fået førtidpension, hvor ægtefællens indtægter er med til at reducere pensionen, hvilket er nedtykkende for de enkelte, og resulterer i en følelse af ikke at kunne slå til det daglige liv. Det fremgår tydeligt af samtaler med de implicerede mennesker, at det er nedtrykkende, hvorfor vi fra Kattusseqatigiit som bekendt har fremlagt sager af den art. Det vil vi også blive ved med, indtil der findes mere tilfredsstillende ordninger.
Hidtidige erfaringer viser, at flere og flere landstingsmedlemmer har fået mere forståelse for sådanne forhold, men endnu engang anbefaler landsstyret, at sagerne går videre, i den mening, at sådan skal forholdene være, hvor de så håber, at det bliver bedre med en skattereform.
I den forbindelse må man sige; selv om det personlige fradrag bliver sat op og de mindstelønnede har fået bedre vilkår, vil de skattepligtiges procent stige med 2 procent, uanset hvor meget eller hvor lidt man tjener. Det vil sige, at pensionister og førtidspensionister fra 2005 vil blive krævet to procent mere i skat, og derudover vil aldersrentemodtagere og førtidspensionister vil betale meget mere til vand og el, hvis man fastholder afskaffelse af ensprissystemet.
Derfor må man indprente overfor især Siumut og de der foreslår forbedringer af pensioner, om at forstå, om de vil afskaffe ensprissystemet, således pensionister og førtidspensionister får dårliger vilkår.
De der bor i byerne vil sandsynligvis få lidt bedre vilkår, men for beboerne i bygder og i de mindre byer, også pensionister og førtidspensionister vil efter Kattusseqatigiits mening ikke regne med at få det bedre.
Derfor må man støtte de fremlagte forslag, for at opnå en mere tilfredsstillende og bedre ordning for de, der lever under de vilkår.
Til sidst vil jeg på Kattusseqatigiits vegne understrege; vi fra Kattusseqatigiit mener stadig, at pensionister og førtidspensionister bør have lige så gode retfærdige vilkår som danskere i samme situation. Hvis Grønland ikke har råd til det, må man til forhandlinger om den danske bloktilskud fremlægge det, og ligeledes med hensyn til børnetilskud, men jeg vil dog ikke komme nærmere ind på børnetilskud i denne her omgang.
Til allersidst vil jeg citere et brev jeg har fået fra en af ovennævnte, idet vedkommende har givet mig tilladelse til at citere:
”Vedr. pension og førtidspension:
Naturligvis vil forhøjelsen give en fordel, men inden ordningen træder i kraft, er man allerede begyndt med reduceringer. Først er huslejeforhøjelsen allerede kommet, og vi der lytter til Landstingemøder, bliver ved med at høre, at lige så snart der kommer forhøjelser bliver alle udgifter til husleje, forbrugsvarer mv. I denne her sag, I er ved at behandle er I allerede begyndt at gnave i. Som det første har I forhøjet huslejen, og der vil uundgåeligt følge andre med, og efter vore beregninger vil tiltænkte forhøjelser ikke betyde flere penge på lommen. Dertil er det nærliggende at få at vide, hvordan skattereformerne få indflydelse for de ældre, og hvor meget vil betyde mere på lommen tiltænkt befolkningen?”
Med disse få bemærkninger vil jeg støtte anden behandling af forslagene, og jeg vil stemme for dem og er parat til at komme med yderligere bemærkninger.
spension og førtidspension, således at det ikke længere er afgørende, om en del af alders- og førtidspensionisterne oppebærer en biindtægt, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Anthon Frederiksen, Kattusseqatigiit (12/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at fremsætte forslag om, at retten til alders- og førtidspension gøres indkomst-uafhængig, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Enos Lyberth (16/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at pålægge Landsstyret at arbejde for, at der inden for Rigsfællesskabet skabes ensartede vilkår for modtagere af offentlig pension, herunder førtidspension, anden behandling af forslag fremsat af landstingsmedlem Anthon Frederiksen, Kattusseqatigiit (17/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at arbejde for at ændre Landstingsforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension, således at alle der opfylder optjeningsbetingelserne, uanset ægtefælles eller samlevers indtægter, får mulighed for at modtage fuld offentlig pension, anden behandling af forslag fremsat af Atassuts Landstingsgruppe (18/02)
Forslag til landstingsbeslutning om at Landsstyret pålægges at arbejde for at ændre Landstingforordning nr. 9 af 15. april 2003 om offentlig pension, således at der fastsættes et minimumsbeløb for hvor meget modtagerne af offentlig pension skal have til rådighed efter dækning af faste udgifter, anden behandling af forslag fremsat af Atassuts Landstingsgruppe (19/02)
Med udgangspunkt i ovennævnte forslag samt forespørgsel om forbedring af offentlig pension fremsat af landstingsmedlem Ruth Heilmann, der naturligt nok alle har til formål at forbedre pension og førtidspension, vil jeg på Kattusseqatigiits vegne henvise til vore bemærkninger fra første behandling, og tilkendegiver min støtte på Kattusseqatigiits vegne.
Vi har altid fra Kattusseqatigiit ment, at ældre og førtidspensionister må tilgodeses med ordninger, ikke mindst ældre, der har fået førtidpension, hvor ægtefællens indtægter er med til at reducere pensionen, hvilket er nedtykkende for de enkelte, og resulterer i en følelse af ikke at kunne slå til det daglige liv. Det fremgår tydeligt af samtaler med de implicerede mennesker, at det er nedtrykkende, hvorfor vi fra Kattusseqatigiit som bekendt har fremlagt sager af den art. Det vil vi også blive ved med, indtil der findes mere tilfredsstillende ordninger.
Hidtidige erfaringer viser, at flere og flere landstingsmedlemmer har fået mere forståelse for sådanne forhold, men endnu engang anbefaler landsstyret, at sagerne går videre, i den mening, at sådan skal forholdene være, hvor de så håber, at det bliver bedre med en skattereform.
I den forbindelse må man sige; selv om det personlige fradrag bliver sat op og de mindstelønnede har fået bedre vilkår, vil de skattepligtiges procent stige med 2 procent, uanset hvor meget eller hvor lidt man tjener. Det vil sige, at pensionister og førtidspensionister fra 2005 vil blive krævet to procent mere i skat, og derudover vil aldersrentemodtagere og førtidspensionister vil betale meget mere til vand og el, hvis man fastholder afskaffelse af ensprissystemet.
Derfor må man indprente overfor især Siumut og de der foreslår forbedringer af pensioner, om at forstå, om de vil afskaffe ensprissystemet, således pensionister og førtidspensionister får dårliger vilkår.
De der bor i byerne vil sandsynligvis få lidt bedre vilkår, men for beboerne i bygder og i de mindre byer, også pensionister og førtidspensionister vil efter Kattusseqatigiits mening ikke regne med at få det bedre.
Derfor må man støtte de fremlagte forslag, for at opnå en mere tilfredsstillende og bedre ordning for de, der lever under de vilkår.
Til sidst vil jeg på Kattusseqatigiits vegne understrege; vi fra Kattusseqatigiit mener stadig, at pensionister og førtidspensionister bør have lige så gode retfærdige vilkår som danskere i samme situation. Hvis Grønland ikke har råd til det, må man til forhandlinger om den danske bloktilskud fremlægge det, og ligeledes med hensyn til børnetilskud, men jeg vil dog ikke komme nærmere ind på børnetilskud i denne her omgang.
Til allersidst vil jeg citere et brev jeg har fået fra en af ovennævnte, idet vedkommende har givet mig tilladelse til at citere:
”Vedr. pension og førtidspension:
Naturligvis vil forhøjelsen give en fordel, men inden ordningen træder i kraft, er man allerede begyndt med reduceringer. Først er huslejeforhøjelsen allerede kommet, og vi der lytter til Landstingemøder, bliver ved med at høre, at lige så snart der kommer forhøjelser bliver alle udgifter til husleje, forbrugsvarer mv. I denne her sag, I er ved at behandle er I allerede begyndt at gnave i. Som det første har I forhøjet huslejen, og der vil uundgåeligt følge andre med, og efter vore beregninger vil tiltænkte forhøjelser ikke betyde flere penge på lommen. Dertil er det nærliggende at få at vide, hvordan skattereformerne få indflydelse for de ældre, og hvor meget vil betyde mere på lommen tiltænkt befolkningen?”
Med disse få bemærkninger vil jeg støtte anden behandling af forslagene, og jeg vil stemme for dem og er parat til at komme med yderligere bemærkninger.
Anthon Frederiksen Uka- 2004-12-16-17-18-19/02 |
ulloq, 15. oktober 2004 |
Utoqqalineq pissutigalugu pensionisiallit ilaasa siusinaartumillu pensionisiallit ilaasa saniatigut isertitaqarsinnaanerminni saniatigut isertittagaat apeqqutaatikkunnaarlugit utoqqalineq pissutigalugut pensionisiat siusinaartumillu pensionisiat pisortanit allangorartinnagit tunniunneqartalernissaat anguniarlugu pisortanit pensionisiat pillugit Inatsisartut peqqusutaata nr. 9-p, 15. april 2003-meersup allanngortinneqarnissaanik Naalakkersuisut Inatsisartunit peqquneqarnissaat pillugut Kattusseqatigiit sinnerlugit inatsisartunut ilaasortap Anthon Frederiksen-ip aalajangiiffigisassatut siunnersuutaata appassaanneerneqarnera. (12-02)
Utoqqalinersiaqarsinnaanerup siusinaartumillu pensionisiaqarsinnaanerup isertitat angissusiinik aallaaveqartinneqarunnaarnissaannik Naalakkersuisut siunnersuuteqaqqullugit peqquneqarnissaannik Inatsisartut aalajangiiffigisassaattut inatsisartunut ilaasortap Enos Lyberth-ip siunnersuutaata aappassaanneerneqarnera. (16-02)
Pisortanit utoqqalinersiutinik, taakkununngalu ilanngullugit siusinaartumik sulisinnaajunnaarnersiutinik tigusartagallit atugarisaasa naalagaaffeqatigiinnermi assigiissaariffigineqarnissaat pillugu Naalakkersuisut sulissuteqaqqullugit peqquneqarnissaannik Inatsisartut aalajangiiffigisassaattut Kattusseqatigiit
Sinnerlugit inatsisartunut ilaasortap Anthon Frederiksen-ip siunnesuutaata aappassaanneerneqarnera. (17-02)
Katissimasap inooqatigisalluunniit isertitai apeqqutaatinnagit pisortanit pensioninik pisinnaatitaasut tamarmik tamakkiisumik pisinnaatitaalernissaat siunertaralugu pisortanit pensionisiat pillugit Inatsisartut peqqussutaat nr. 9, 15. april 2003.-imeersup allanngortinneqarnissaa pillugut Naalakkersuisut sulissuteqaqqullugit Atassutip inatsisartuni ilaasortaatitaasa aalajangiiffigisassatut siunnersuutaata aappassaanneerneqarnera. (18-02)
Aningaasartuutit aalajangersimasut akilerneqareernerini pisortanit pensionisisartut assigiimmik minnerpaaffilimmik aningaasanik tigusartagaqalernissaat siunertaralugu pisortanit pensionisiat pillugit Inatsisartut peqqussutaat nr. 9, 15. april 2003-imeersup allanngortinneqarnissaa pillugu Naalakkersuisut sulissuteqaqqullugit Inatsisartut aalajangiiffigisassaattut Atassutip inatsisartuni ilaasortaatitaasa siunnersuutaata aappassaanneerneqarnera. ( 19-02)
Siunnersuutit qulaani pineqartut aammalu pisortanit utoqqalinersiutit pitsanngorsaavigineqarnissaat pillugit apeqquteqaat aallaavigalugu inatsisartunut ilaasortap Ruth Heilmann-ip siunnersuutigisimasaa ilanngullugu tamarmik tupinnanngitsumik utoqqaat siusinaartumillu pisartagaqalersimasut atungaannik pitsanngorsaaniarnermik siunertaqartut Kattusseqatigiinniit suliarineqartut siullermeerneqarneranni oqaaseqaativut innersuussutigalugit siunnersuutit tamaasa tunngaviisigut paasilluarlugit tamakkiisumik Kattusseqatigiit sinnerlugit taperserpakka.
Kattusseqatigiinni isumaqartuarpugut utoqqaat siusinaartumillu assigiinngitsumik pineqarnerat aaqqiivigineqartariaqartoq, minnerunngitsumik utoqqaat siusinaartumillu pisartagaqalersimasut aappaasa isertitangat tunngavigalugit utoqqalinersiutit siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutillit tigusartagaasa apparsarneqartarnerat inunnut eqqorneqartunut assut nikallussutaasarmat aammalu imminut pilersuisinnaasutut inuuniarnermi sunniuteqarsinnaangitsutut nalileqqajaanermik kinguneqartarmat. Tamanna inunnut taamatut pineqartunut assut nuanniittorsiortitsisartoq inuit taama pineqartut oqaloqatigisarneranni malunnarluinnarpoq, taamaattumik Kattusseqatigiit sinnerlugit ilisimaneqartutuut pissutsit taamaattut iluarsiivigineqarnissaat pillugit inatsisartuni saqqummiussaqartuarpugut. Aamma taamaaliortuassuugut aaqqiissutissat naammaginarnerusut angutserlugit.
Maannakkut takusinnaasavut naapertorlugit inatsisartuni ilaasortat arlallit pissutsinik taamaattunik paasinninnerat annertunerulersimasoq takuneqarsinnaalluarpoq, kisianni-aasiit Naalakkersuisut pissutsit taamaannerat naammagiinnartutut ilillugu ingerlateqqiinnarnissaa inassuteqaatigaat, neriuutigalugulu akileraartarnermi aaqqissuusseqqinnikkut pissutsit pitsaanerulerumaartut.
Tassunga atatillugu oqaatigineqartariaqarpoq; akileraartarnikkut inummut ilanngaat qaffanneqaraluartoq aammalu akissarsiakinnerit maannakkorniit pitsaanerusumik inissinneqartussaangaluartut, taamaattoq akileraartussaatitaasut tamarmik akileraarutaat 2 %-imik qaffanneqartussaammata, apeqqutaatinnagu kikkut qanoq aningaasarsiaqartiginersut imaluunniit aningaasarsiakitsiginersut, tassa imaappoq, aammalu utoqqalinersiutillit siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutillit tamarmik akileraarutinut 2 %-imik annerusumik 2005-imiit akileraartalertussaapput, taassuma saniatigut utoqqalinersiutillit siusinnaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutillit pingaartumik nunaqarfinni illoqarfinnilu mikinerusunik amerlanerpaanik imermut kallerullu inneranut akiliutaat ilaatigut annertungaatsiartumik qaffanneqartussaapput, assigiimmik akeqartitsinerup atorunnaarsinneqarnissaa aalajangiusimaneqaannassappat.
Taamaattumik pingaartumik Siumukkormiut aamma maanna utoqqaat atungaasa pitsaanerulersinneqarnissaannik siunnersuuteqartut, assut paasitikkusunnarput, ilumut assigiimmik akeqartitsinerup atorunnaarsinneqarnissaa, suli utoqqaat siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutillit ilaannut aamma ajornerusumik kinguneqartussaasoq. Illoqarfinni anginerusunik najungallit qularnanngitsumik ajunnginnerulaartumik atukkamikkut sunniuteqarfigissuaat, kisianni nunaqarfinni illoqarfinnilu mikinerni najungaqartunut aamma utoqqarnut siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutilinnut pitsaanerusumik kinguneqarsinnaassanngitsoq Kattusseqatigiinniit naatsorsuutigisinnaavarput.
Taamaattumik siunnesuutit uani saqqummiunneqartut tapersersorneqartariaqarput, tamanut taamatut atungaqalersimasunut naammaginarnersusumik aaqqiissuteqarnissaq anguniarlugu.
Naggataatigut Kattusseqatigiit sinnerlugit erseqqissaassutigissuara; Kattusseqatigiinni aamma isumaqartuaratta utoqqaat siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiuteqartut danskit-nut taamatut atungaqartunut naapertuunnerusumik atungassaqartinneqartariaqartut. Nunatta akissaqartinngippagu danskit naalakkersuisuinut ataatsimoortumik tapiissutit isumaqatiginninniutigineqarnerannut ilanngullugu saqqummiunneqartariaqartoq Kattusseqatigiinniit isumaqarpugut aamma tamanna meeqqanut tapiissuteqartarnermut tunngatillugu taamaaliortoqartariaqartoq isumaqarpugut, kisianni meeqqat tapiinut tunngatillugu maannakkut annersumik oqaaseqassanngilanga.
Naggaterpiaatigut inuit qulaani pineqartut ilaanniit allakkatigut saaffiginnissut imaattoq issuaaffigilaassuara, saaffiginnittut taamatut issuaanissara akuersaarmagu, imaapporlu:
”utoqqalinersiat siusinaartumillu sulisinnaajunnaarnersiutit pillugit.
Allissutissaq sooq-unami iluaqutaassaaq, kisiannili suliluunniit atuutilinngitsoq ilangarterlugu aallartereerpoq. Siullermik ineqarnermut akitsuut takkutereerpoq, inatsisartunik tusarnaartartugut maluginiartarparput aningaasaq tigusartagaq qaffamineraangat kinguneqartarmat akiliutit nioqqutissat ineqarneq il.-il. Qafattarmata.
Unalu massakkut eqqartungarsi tigusartakkatsinnut ilapittuutaaniartussaangaluartoq ilanngarterlugu aallartereerassiuk. Ineqarnerlu siulliullugu qaffaavigalugu allanik aamma malitseqanngitsoornavianngimmat, naatsorsuutigisinnaasavut malillugit akileraartarnikkut aaqqissuusseqqinnermi qaffaataaniartussat akiligassat qaffannerannut tamarmik nakkartussaapput taamaalillunilu kaasarfimmut nakkartussat amerlanerulernissaat naatsorsuutigineqarsinnaassanani. Tamakku pillugit maanna paaserusunnarpoq qanorpiaq akileraarutitigut allannguineq utoqqarnut sunniuteqassanersoq, qanoq atsigisumik inuit pisassai kaasarfimmut ikisassat qaffassappat ?”
Taamatut naakkaluamik suliap aappassaanneerneqarnerani oqaaseqarlunga siunnersuutit akuersaarlugit taasaqataassuunga pisariaqassappallu aamma oqaaseqaqqinnissara piareersimaffigaara.